Industribyen Nikel-et interessant sted for miljøagentene

Sist søndag var en del miljøagenter fra lokallaget i Sør-Varanger på besøk til sin russiske nabokommune og til industribyen Nikel.

Vi var med på et kunstnerprosjekt, og siste del av prosjektet ble utført i denne byen. Prosjektet var veldig bra, men det å besøke selve Nikel var nok det som opptok miljøagentene mest.

Denne byen inneholder et smelteverk som slipper ut store mengder forurensing, og for flere av miljøagentene i Pasvikdalen (Svanvik) er røyk fra industripipene noe dem ser hver dag. Dersom vinden kommer fra øst, kan luften lukte skikkelig råttent egg der disse miljøagentene bor. Det kommer av at fabrikken slipper ut noe som heter hydrogensulfid.

Vi tok mange bilder av både piper og landskapet rundt, og det kunne fortelles at i området rundt smelteverket er naturen ganske påvirket av det som kommer ut av pipene. Furutrærne trives ikke så godt, og det vokser f.eks. ikke reinlav eller skogsmose i dette området. De klarer ikke å vokse i jord med mye forurensning. Derimot er det mye lyng og kratt, to vegetasjonstyper som tåler å leve i slik jord. Det vil si at de er mer motstandsdyktig mot den forurensingen som kommer fra pipene og blir tatt opp av jorden. Forurensningen har også en effekt på dyrelivet. Fisken i nærheten har store mengder av forurensing i kroppen og flere fisker har skader på nyre og lever. Også fuglen svart-hvit fluesnapper som bor i området får forurensingen i seg, og den får problemer med å få unger.

«Heldigvis» for oss som bor på norsk side av grensa sier forskerne at naturen her ikke er alvorlig påvirket av forurensingen fra Nikel. Dette skyldes blant annet at vinden sjelden kommer fra øst. Det er likevel viktig at man passer på at ikke utslippene blir for store, og Norge følger med. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har målestasjoner flere steder, blant annet nær Nikel og på Svanvik.

På vei hjem ser vi pipene i Nikel fra norsk side.

Annonser

Det er feigt å overlate de vanskelige og viktige jobbene til ungene dine, det er jo du som er voksen!

Miljøagentene i Sør-Varanger i Finnmark ble spurt om å holde tale på 17.mai, og Rebekke Berglen (12 år) holdt en utrolig flott tale med et viktig budskap: Vi er problemet, vi er også løsninga. Hør og les talen her;

Hei, alle sammen! Jeg heter Rebekka og er en miljøagent. Miljøagentene er en organisasjon for barn som er opptatt av naturen og klimaendringene.

I dag er det 17. mai. Grunnlovsdagen. Vi feirer at vi fikk en egen grunnlov i 1814. Altså, det er en viktig dag. En dag som passer til å snakke om alvorlige ting. Som for eksempel klimaendringene.

I grunnloven er det faktisk en egen miljøparagraf. Den sier: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Det betyr at alle har ansvar for ikke å slippe ut plast og å rydde opp etter seg. Det står i grunnloven og vi bryr oss ikke! Det er viktig å tenke på at det er rettigheter og forpliktelser. Vi har en rettighet på et miljø som ikke skader helsa. Men, det er også en forpliktelse. Vi må gjøre sånn at miljøet ikke skader helsa. Mange følger den loven, men ikke alle. Du bryter faktisk loven når du ikke kaster søpla i søppelkassa.

Hjemme hos oss har forskjellige politier. Mamma, også kalt Grønnskaspolitiet passer på at man får i seg nok grønnsaker. Det er bra for deg og miljøet! Vaskemiddelpolitiet består av Benjamin og han kontrollerer om du har kjøpt en såpe som fiskene ikke tar skade av. Jeg er Resirkuleringspolitiet. Jeg sjekker om du har kastet metallet i metallresirkuleringen, ser om du har husket at vi må bruke papirresirkuleringen. Og Jakob er ansatt i det store skogsryddingspolitiet. Man må rydde opp fra starten av! Og så var det filmpolitiet, der storesøster jobber. Det hjelper deg å finne en film som passer for deg. Forsøpling av hjernen er heller ikke bra!

Forskere tror at det er mer plast enn fisk i havet i 2050. Hallo! Vi må skjerpe oss! Vi ka`kke la det skje. Sånn som det er i dag, er det for hver 5 kilo fisk, 1 kilo plast. Gjør vi ikke noe nå, kan fisker og dyr i havet dø. Fordi vi ikke gidder å gjøre noe! Vi vil jo at barna og barnebarna våre skal leve et fint liv med fin natur, men hvis vi fortsetter å pepre naturen med søppel, kommer ikke det til å skje. Naturen blir ødelagt.

Verden bruker mye plast. 311 000 000 tonn i året. Hvis du kaster en brusflaske ut i naturen tar det 450 år før den er blitt brutt helt ned. Men en ullvott er borte på 3 år og er ikke farlig for noen i det hele tatt. Plasten bruker lang tid fordi det er menneskeskapt. Det fins ikke noe liknende i naturen. Det gjør at bakteriene ikke vet hva det er og greier ikke å bryte det ned.

Selv om vi ikke bor ved kysten har vi også et ansvar. Det vi kaster ut i Elva kommer jo ut i havet en gang. Når vi er og bader ved stranda, må vi huske på å rydde opp all søpla. Fiskene spiser det som kommer ut i vannet, for den tror det er mat. Når du ser søppel på stranda, ta det opp, legg det søppelkassa, selv om det ikke er ditt.

Jeg syns det er dumt at voksne ikke tar ansvar helt ordentlig og sier i stedet, nei! Jeg kan ikke gjøre noe med det, jeg. Det er rett og slett feigt. Det er feigt å overlate de vanskelige og viktige jobbene til ungene dine, det er jo du som er voksen! Hallo! Dette er en så viktig oppgave at vi barna sier at dere MÅ bli med.

Vi er problemet, vi er også løsninga. God 17.mai!!

Annonser